Hshdnkjl var navnet på et dokument jeg lagret her om dagen som fikk meg til å tenke. Faktisk er harddisken min nå blitt så full av slike uferdige dokumenter hvor jeg bare slår på tastaturet når jeg lagrer dem at akkurat hshdnkjl allerede fantes fra før. Men over til noe mye viktigere. Det er endelig Onsdag og ukas viktigste sak er et tilbakeblikk på hva hshdnkjl dokumentet inneholdt. Faktisk ikke mange ord (dog velvalgte): ”jeg hater marianne Aulie.” det er alltid godt og bli minnet om de viktige tingene i livet (noe dette skrivet gjorde) og under følger et klovneaktig forsøk (tett med løse framstillinger og faktafeil) på å male hatfølelsen over i ord:
Hvis Marianne Aulie må være naken når hun driver med bildene sine så gjør ikke det meg noe, faktisk så skjønner jeg at noen kan mene noe sånt og det plager meg ikke at hun setter likhets
tegn ved nakenhet og kunst. Det som gjør aulie kvalmende er hvordan hun rettferdiggjør alle de banale, kvasidype handlingene og utspillene sine som kamp for kvinners rettigheter, eller solidaritet med de fattige i verden eller noe annet slimete (som hun i sitt sinns splendid isolation faktisk tror på). Når hun for eksempel velger å brenne masse bilder for å vise at vi er for opptatt av materialisme i vesten og vil vise solidaritet til de fattige høres det kanskje idealistisk ut (og dessuten kommer endelig bildene hennes til rette), men her brenner i praksis millioner av kroner på et skjær ute i vannet mens verden kryr av fattige folk. Hva om norsk folkehjelp drar til Afrika og tenner på et par tonn med mel og grønnsaker for å vise solidaritet med de sultne. Brenningen av bildene er paradoksal på flere områder, Aulie vil altså ta avstand fra en materiell virkelighet som har blitt så sinnsyk at pubertal kvasikunst fra en utslitt modell - full av setninger om filosofi som får Morten Harket til å virke som Sokrates – faktisk er verdt millioner. Hun tar kanskje i sitt eget hode avstand fra en overfladisk verden, om hun også tar avstand fra det faktum at hun er en bodsugende parasitt i den samme verden betviler jeg sterkt. Spesielt med tanke på at denne seansen blir framstilt som en sterk reise i egen bevissthet der nakenheten og renselsen (antar jeg) står sentral, og allikevel har filosofen og samfunnskritikeren Auile invitert God Kveld Norge med på morroa. Som om ikke opplegget var vilt nok fra før føler hun altså at nettopp det fora der glorifisering av det narsissistiske vestlige kjendisliv var rett plass for hennes ”sterke” demonstrasjon. Takk Marianne.
tegn ved nakenhet og kunst. Det som gjør aulie kvalmende er hvordan hun rettferdiggjør alle de banale, kvasidype handlingene og utspillene sine som kamp for kvinners rettigheter, eller solidaritet med de fattige i verden eller noe annet slimete (som hun i sitt sinns splendid isolation faktisk tror på). Når hun for eksempel velger å brenne masse bilder for å vise at vi er for opptatt av materialisme i vesten og vil vise solidaritet til de fattige høres det kanskje idealistisk ut (og dessuten kommer endelig bildene hennes til rette), men her brenner i praksis millioner av kroner på et skjær ute i vannet mens verden kryr av fattige folk. Hva om norsk folkehjelp drar til Afrika og tenner på et par tonn med mel og grønnsaker for å vise solidaritet med de sultne. Brenningen av bildene er paradoksal på flere områder, Aulie vil altså ta avstand fra en materiell virkelighet som har blitt så sinnsyk at pubertal kvasikunst fra en utslitt modell - full av setninger om filosofi som får Morten Harket til å virke som Sokrates – faktisk er verdt millioner. Hun tar kanskje i sitt eget hode avstand fra en overfladisk verden, om hun også tar avstand fra det faktum at hun er en bodsugende parasitt i den samme verden betviler jeg sterkt. Spesielt med tanke på at denne seansen blir framstilt som en sterk reise i egen bevissthet der nakenheten og renselsen (antar jeg) står sentral, og allikevel har filosofen og samfunnskritikeren Auile invitert God Kveld Norge med på morroa. Som om ikke opplegget var vilt nok fra før føler hun altså at nettopp det fora der glorifisering av det narsissistiske vestlige kjendisliv var rett plass for hennes ”sterke” demonstrasjon. Takk Marianne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar