Jeg kunne reddet verden

Så var det endelig onsdag! Som vanlig skal jeg kommentere ukas (evt forrige ukes, evt en [sak]) viktigste sak. I denne utgaven av big Wednesday er saken boka til karl i hagen. 2 minutter er all tiden jeg har hatt til rådighet å bruke på dette litterære verket (I selvkritikkens ånd er jeg nødt å nevne at dette kan påvirke innholdet av hva du snart er i ferd med å lese (Evt slutte å lese)). Boken har en uestetisk fremtoning. Innholdsmessig har den foruten å være et makkverk av bitterhet og selvrettferdighet øyeblikk med innkvotert selvkritikk. Mest iøyennfallende er sitatene om tore tønne. I et patetisk forsøk på å vise sin selvinnsikt og empati skriver hagen at han føler han i etterpåklokskapens navn kunne ha forhindret tores selvmord. Admirabelt vil kanskje noen si at en mann kan sette så store standarder til seg selv at det plager deres samvittighet at folk dem ikke kjenner begår selvmord. Selv vil jeg påstå at komplikasjoner følger da psykopater uten selvinnsikt forsøker å imitere disse dyder. Skal man fake selvkritikk og empati må man rådføre seg med folk som har evnen til å føle disse. Hvis ikke står man i fare for å levere noe man selv ser som tårevåt anger, mens andre leser det som en 47 år gammel hores forslitte ”orgasme” hyl. Hagen tar altså selvkritikk for at han ikke ble bestevenner med tore tønne noen år før han tok sitt eget liv, for deretter å støtte han og hjelpe han på måten hagen evt må mene at tores familie ikke kunne. I en uredigert utgave sendt fra hagen til forlaget som jeg tilfeldigvis har fått tak i tar han (i den pålagte selvkritikkkvoten (i sine øyne)) et sterkt og meget rørende oppgjør med seg selv i kapittelet ”Jeg kunne reddet verden”. Han skriver om sin skuffelse over egen evne til ikke å bli født 50 år tidligere, oppsøke Adolf Hitler og kanalisere aggresjonen hans vekk fra makt og jøder og inn i afrikastudier med hovedvekt på bongotrommer.

(Jeg kom i skade for å se på taboid her om dagen hvor PKFoss roste hagen for at han i boken sin tar selvkritikk over å ha stemt mot kåre Willoch en gang på 80 tallet, hvorpå Hagen svarte med at dette egentlig var Willochs egen skyld for å ha brutt med valgløftene. Skål! Tabloid neste uke: ”Jeg kunne reddet Tønne, men det var egentlig hans egen skyld for han glemte bursdagen min i 1992”)
Slutt for i dag, sees neste onsdag