Seriøs innlednig
Det fins allerede et politisk parti som er spesielt opptatt av folk flest. De heter FrP.
FrPs politikk enkelt fortalt: Ta penger fra det offentlige (som er felleskapets) og gi det til de rike (i skatteletter). Dermed erstattes de tjenestene som det offentlige ga til deg, med tjenester som du selv må kjøpe fra private aktører. Dette liker FrP å kalle mer valgfrihet (legg merke til det neste gang du ser en politisk debatt, spesielt mht eldreomsorgen). I og for seg er dette en politikk som medfører mer valgfrihet. Fordi flere aktør vil gi flere tilbud. Det FrP glemmer å nevne er at denne valgfriheten må betales for. Dyrt. Av hvem? Folk flest selvfølgelig
Engasjerende Hoveddel
FrP profilerer seg steinhardt på saker som er enkle og skjønne – som innvandring. Mens på saker der ting er litt mer komplisert og ofte innebærer store byrder til store grupper forklarer de seg mye mer tåkete. De har med denne taktikken klart å bygge seg opp et image som et parti for folk flest, mens politikken deres i realiteten er spesialdesignet for folk som er rike.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at egoistiske personer med mange penger ikke er interessert i å betale for greie helseordninger, offentlige skoler, pensjoner, kollektivtransport og skolebøker til folk flest, samtidig som de bruker egne penger på spesialklinikker, privatskoler, aksjespekulasjoner og dyre biler til seg og sine. Det er helt sikkert sure penger å måtte gi bort til fellesskapet. Det er ikke merkelig at mange sånne folk støtter en politikk der slike ordninger tas vekk eller settes ned til et absolutt minimum. Mange vil nok også si at samfunnet vil bli mer rettferdig på den måten. Men jeg har ikke tenkt å lage en diskusjon om hva som er rettferdig. Det jeg derimot IKKE forstår er hvorfor så mange som tilhører arbeiderklassen stemmer på FrP. Slutt med det nå. Det er irriterende. Hvis det ikke slutter blir jeg nødt til – og det vil være meg en sann glede – og konkludere med at folk flest er idioter.
Stormansgal avsluting og usaklig konklusjon
Hvor er det jeg vil med dette? Naturlig nok til enevelde. Hvis folket er idioter er det ikke hensiktsmessig å ha allmenn stemmerett. Saken er enkel. Jeg burde bli diktator i Norge, men siden dette er vanskelig å gjennomføre innser jeg at jeg paradoksalt nok må bli valgt. Så herved starter jeg partiet Diktatet – for folk flest. ”Stem en gang, så tar jeg det derfra”. Jeg gidder ikke lage en detaljert handlingsplan, så politikken vil stort sett su ut som den alltid har gjort i Norge. Foruten noen viktige detaljer. Så vidt jeg har skjønt er det mange ”Hjemmesittere” når det er valg, hvis jeg kan fange alle disse under partiparaplyen min er sjansene gode for et virkelig opplyst enevelde. Dette vil til en viss grad reflekteres i mine viktigste kampsaker. Her er valgløftene (her er jeg åpen for forslag):
Lillestrøm permanent degradert til 6 divisjon.
Søndagsfilmen på TV2 vil fra nå alltid være Star Wars.
Straffbart å vise Star Trek, gossipgirl eller ungkaren på norsk tv.
MacDonalds og Burger King må bruke den samme maten som de selger i sjappene sine til reklamene sine.
Ingen alkoholavgifter på halvliteren i fotballpuber.
NRK kjøper rettighetene til Premier League og Champions League (Arne Scheie kommenterer alt)
Herborg Kråkevik landsforvist.
Pink Floyds comfortably numb ny nasjonalsang.
Bergen får selvråderett.
Han Tv pastoren på søndager på tv2 må vekk.
Alle renholdere må skifte navn til Tordis.
(en takk til are)
